Fører læreplanens fokus på kompetansemål til ei svekking av kvaliteten i høgare utdanning?

I Klassekampen 16. desember hevdar historielærar Daniel Ergo Biesenbaum at fagleg valfridom for læraren og ein kompetansebasert læreplan er betre enn ein fagleg orientert læreplan. Posisjonen er ikkje uproblematisk for kvaliteten i høgare utdanning.

Det instrumentalistiske mistaket nok ein gong?

Det har føregått eit ordskifte i Klassekampen om innhaldet i norske læreplanar og norsk skule. I avisa 13. november skriv Kim Helsvig og forskarkollegaer ved OsloMet, at kompetansemålbaserte læreplaner og læreplaner forankret i faglig innhold bygger på to helt forskjellige styringslogikker/…/ Gjennom å fokusere på kompetansemål er det/…/ eleven som blir objektet i klasserommet, ikke faginnholdet.

«Bill. Mrk. Lærerstudent søkes»

Den manglande rekrutteringa til lærarutdanninga er ei nasjonal krise. 1275 studieplassar står ledige. Regjeringas svar på krisa er ein strategiplan for rekruttering, utan at innovasjon i utdanninga er nemnt i plandokumentet. Marknadsføringsstrategien er så langt meir av det som ikkje har hatt verknad. Når skal vi byrje å snakke sant om behovet for nye løysingar?

Dette er grunnane til at du ikkje vil bli lærar – ein kritikk av styringsideologi og ei ukritisk norsk lærarutdanning

Ingen vil blir lærar lenger. Og ved nærare ettertanke synest eg ikkje at det er rart. No er det på tide at vi snakkar høgt om meir enn løna, KS og dei naive politikarane. Lærarutdanninga kan starte med å sjå inn i seg sjølv, og dele erfaring om alt det andre i skulekvardagen som bidreg til overlast, utbrentheit og demotivasjon.

Frå kafébord til kateter – om betydninga av å utvikle eit profesjonsfagleg språk i lærarutdanning og lærarliv

Legen såg på meg og sa: det er ikkje en allergi, det er en bivirkning. Det er viktig å holde orden på forskjellen. – Ja, sa eg, og kjende meg dum. Eg visste jo at han hadde heilt rett. Han hadde spurt meg om eg var allergisk mot noko antibiotika i samband med ein komande kneoperasjon. Eg hadde svara ja – det var eit par typar eg ikkje tolte…

«Tyrannosaurus Lex» – om barns manglande behov for digitale verkty i skulen

Men altså; kva er det som feiler byråkratar og politikarar i norske kommuner? Som i eit stadig aksellererande tempo unnlet å kjøpe inn bøker i papp og papir til skuleborn. Kva slags kunnskap har desse ansvarlege lagt til grunn for å velje bort fysiske bøker i skulekvardagen? Og kva slags kontekst vert barnet forstått som ein del av?

Scroll to top